Leksedokument i Politikk og menneskerettigheter

- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Politikk og menneskerettigheter
- Ingen karakter gitt
- 11
- 2974
- Word2003
Sammendrag: Leksedokument i Politikk og menneskerettigheter
Dokumentet består av oppgaver fra oppsummeringsspørsmålene fra boka i kapittel: 1,2,3,5,6,7,8 og 9!
Oppgaven kan brukes som notater til faget Politikk og Menneskerettigheter.
Lærers kommentar
Bra utført arbeid av lekser dette semesteret, dette trekker deg opp!
Innhold
Kapittel 5: Valg, valgordninger og politisk innflytelse
Kapittel 6: Demokrati og makt
Kapittel 7: Demokratiets utfordringer
Kapittel 2: Menneskerettighetene og demokrati?
Kapittel 3: Kampen om det gode samfunn
Kapittel 8: Det internasjonale samfunnets spilleregler
Kapittel 9: Aktører i internasjonal politikk
Utdrag
Uke 34!
K1. Når ble det innført allmenn stemmerett i Norge for menn, og for kvinner?
- For menn: 1898
- For kvinner: 1913
K2. Hvilke spørsmål har vi hatt folkeavstemning om i Norge?
- I Norge har vi hatt seks folkeavstemninger, disse har vært om;
1905: Ja eller nei til unionsoppløsning med Sverige (Ja)
1905: Om prins Carls av Danmark skulle bli norsk konge (Ja)
1919: Om det skulle være tillatt eller forbudt med salg av brennevin (Forbudt)
1926: Ny folkeavstemning ang. brennevin (Tillat)
1972: Nei til norsk medlemskap i EF.
1994: Nei til norsk medlemskap i EU.
K3. Hvem bestemmer hvem som skal bli statsminister etter et valg? Eller ordfører i en kommune? Hvilke innflytelse har velgerne på dette?
- Regjeringens sammensetning blir bestemt av flertallet på Stortinget og flertallet bestemmer statsminister.
- Det er velgerne som bestemmer hvor mange mandater de ulike partiene får i kommuner og fylkesting.
K4. Hva vil det si å kumulere en kandidat?
- Gi en kandidat en ekstra personstemme på en valgliste eller føre en kandidat over fra en partiliste til en annen.
Uke 35.
K7. Hva er en valgordning?
- Det er regler for hvordan stemmene skal telles og hvordan mandatene skal fordeles mellom partiene, dette kalles en valgordning.
K8. Hva er forskjellen mellom flertallsvalg og forholdstallvalg og mellom enmannskretser og flermannskretser?
- Forskjellen mellom flertallsvalg og forholdstallvalg er at flertallsvalg er valg hvor det partiet som får flest stemmer, tar alle mandatene i vedkommende valgkrets. Fordelen er at det gir en klar vinner, mens forholdstallsvalg er valg hvor mandatene i en valgkrets fordeles mellom partiene i forhold til den andel av stemmene de har fått.
Mellom enmannskretser og flermannskretser er ved enmannskretser blir det tettere kontakt mellom velgere og representanter (når velgerne bare har én folkevalgt og henvende seg til med sine lokale saker), men det blir vanskeligere for mindre partier å oppnå representasjon.
- Topartisystemet. Fordeler: -1)lett å velge mellom to klare ideologier/alternativ. 2) alltid en vinner. 3)Lett å dømme en regjering. 4) regjeringen får mulighet til å få sin politikk.
Ulemper: - 1)mineoritetene blir ikke hørt. 2) sovepute for vinneren? 3) opposisjonen blir uten makt.
Flerpartisystem: Fordeler: 1) flere valgmuligheter. 2) Mineoritene høres. 3) aktiv debatt.
Ulemper: 1) vanskelig å danne stabile regjeringer. 2) Uoversiktlig valg for velgere. 3) Ustabil mindretall regjering og mange regjeringsskifter.. 4) Må inngå kompromiss.
K9. Nevn ett eller flere eksempler på land som har flertallsvalg i enmannskretser. Hvorfor passer denne valgordningen i disse landene?
- USA og Storbritannia har flertallsvalg, dette passer dem fordi de har to dominerende partier.
K10. Hvor mange representanter er det i Stortinget? Ut fra hvilke hensyn er disse representantene fordelt mellom fylkene?... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn