Kroppens oppbygging og funksjon

Utdrag

Mennesket er en organisme som består av flere celler, og cellene er spesialiserte. Celler som er like, og som har de samme egenskapene, danner vev. I kroppen har vi epitelvev, nervevev, støtte- og bindevev og muskelvev. I tillegg regnes blod som en egen type flytende vev. Et organ blir dannet når vevstyper med ulike oppgaver samarbeider om å løse bestemte oppgaver. Under huden, som er det største organet i kroppen, er musklene, knoklene, hjernen, lungene og hjertet eksempler på organer. Organer som samarbeider blir kalt organsystemer.

Cellene

Muskel- og nerveceller kaller vi fibrer, fordi de er så lange. De lengste motoriske nervene strekker seg med sine utløpere fra nederst i ryggmargen til langt nedover beinet. Selv om cellene ytre sett kan være forskjellige, har de mye til felles. Cellene består av vann, proteiner, karbohydrater, fett, arvestoffer og uorganiske stoffer. Proteiner fungerer både som byggesteiner og enzymer. Enzymene er nødvendige for at det skal skje ulike kjemiske reaksjoner. Karbohydratene er først og fremst viktige som energikilde, og de lagres i kroppen som glykogen. Fett er også en viktig energikilde. Fettet bygger dessuten opp cellemembranen, som utgjør en markert grense mellom cellen og omgivelsene. Den har evne til å velge ut hvilke stoffer som kan passere ut og inn gjennom membranen. Blant de stoffene som blir transportert inn i cellen, er oksygen, næringsstoffer og vann, mens nedbrytingsprodukter som karbondioksid og melkesyre blir fraktet ut gjennom membranen. Inne i hver celle er det en proteinrik, geleaktig cellevæske som kalles cytoplasma. I cytoplasmaet er det... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn