Kapittel 5 - Vær og Klima

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg1
  • Geografi
  • Ingen karakter gitt
  • 4
  • 1761
  • Word2007

Sammendrag: Kapittel 5 - Vær og Klima

Dette er et kapittel i Geografi om vær og klima, kan være nyttig. Det er skrevet enkelt og forståelig.

Lærers kommentar:
Læreren synes jeg har arbeidet godt med stoffet og fått med det viktigste.

Elevens forslag til forbedringer:
Imponerende bra gjort alt sammen ;p

Kapittel 5 - Vær og Klima

[5]
Brukernes anmeldelser
  • 05.02.2012
    Skrevet av Elev på Vg1
    o M edi u m vegetasjon o E ks. O slo y Polart o L av temperat u r o G anske tørt (lite nedbør) o L av l u vtf u ktighet o L ite vegetasjon o E ks. Svalbard y L avtrykksonen over ekvator flytter seg litt mot halvk u len som harsommer. T r o p i s k e o r k aner y F orskjellig navn, samme type orkan y U tvikler seg fra et lite lavtrykk i ekvatorsonen o F lytter seg gjerne vestover med passatvindene o H vis hvvannet er varmere enn 2627 grader fordamper mye vann.Denne vanndampen kondenserer og frigir kondensasjonsvarmesom fyrer opp orkanen. o F or at orkanen skal u tvikle seg videre, er det viktige at det erkraftige l u ftstrømmer i høyden som får l u fta u nna raskere enn l u ft tilføres nedenefra. Dette gir en s u geeffekt som trekker mer f u ktigl u ft opp fra havoverflaten og forsterker orkan u tviklingen. O rkanene følger med passatvindene, og de kan øke i styrke dersomde kommer inn over varmere vann. De dør u t når de kommer overkalde områder hvor de ikke lenger får tilført ny energi. y O ppstår ikek u tenfor 20 grader fra ekvator, pga at vannet ikke er varmnok. y O ppstår 8090 orkaner hvert år. y Kan ha en diameter fra 3001000 km. o I midten er det vindstille og skyfritt. Diameter på 825 km. Det eromgitt av roterende, vertikale skyvegger og sterke vinder. R u ndt øye kan vind hastigheten komme oppi 200300 km/t.  Ø ye beveger seg opptil 60 km/t y O rkansesongen varer fra a u g u st til oktober T o rnad o er y Vanskelige å varsle y Svært lavttrykk nederst i trakten o I nni trakten kan vindhastigheten komme opp i 500 km/t o Diamter på 51500 meter y L ever fra noen sek u nder til maksimalt noen timer y Lu ften beveger seg oppover inne i trakten y A gder, T elemark og østlandet er mest u tsatt i Norge. y I 2001 gjorde en tornado skade for 25 millioner kroner i T inn i T elemark. D et n o rs k e kli maet y Norge ligger i den temperte klimasonen, i vestavindsbelte. y Den nordatlantiske strømmen gir oss et temperert klima K yst kli ma y L ite temperat u rsvingninger pga nærhet til havet y H øy l u ftf u ktighet pga nærhet til havet y M ye nedbør o F rontnedbør o O rografisk nedbør y T emperat u ren blir avgjort av hval u ften og nærheten til havet I nn l ands kli ma y Store temperat u rsvigninger y L av l u ftf u ktighet y M indre nedbør o B ygnedbør o Konvektiv nedbør y T emperat u ren blir avgjort av solstråling K li maendr i nger y F orandringer over en periode på flere ti år y 2030000 år til neste istid G lo ba l o ppvarm i ng y U ten drivh u seffekten ville det vært 33 grader kaldere enn det det er i dag(15 grader) y M er enn 7 milliarder tonn karbondioksid pr år N o en f ø l ger av g lo ba l o ppvarm i ng y M er ekstremvær o Kraftigere vinter, mer regn og større flommer, lengre periode medtørke y I sbreer smelter o H avnivået kan stige y Smelting av permafrost o M inke med 50% til 2050 o Dal og fjellsider blir u tsatt for skred. O ppbløtte jordmasser glirlett u t. Det er allerede et problem i alpene at dette skjer hyppigere. T il ba k e ko b li nger y E ksempel på positiv tilbakekobling o Dersom temperat u ren på jorden stiger og permafrosten tiner, kandet føre til forsterket oppvarming. I permafrosten ligger nemligmye dødt plantemateriale som ikke har råtnet i det kalde klimaet på t u ndraen. Når permafrosten tiner, råtner disse planterestene og da avgir de metan, en meget effektiv klimagass, til atmosfæren.Det vil føre til økt drivh u seffekt og en enda varmere jord, som igjen tiner enda mer av permafrosten, osv.. Dette kalles en positivtilbakekobling fordi det ene forsterker det andre. y E ksempel på negativ tilbakekobling o E n global oppvarming gir også økt fordamping fra havene og mervanndamp i atmosfæren. Vanndampen er en effektiv klimagass, ogøkt fordamping vil k u nne forsterke drivh u seffekten ogoppvarmingen av jorden. A ltså en positiv tilbakekobling. M en det stikk motsatte kan også skje. M er vanndamp i atmosfæren vil føretil mer skyer og mer nedbør. Skyene vil red u sere solstrålingen nedtil jordoverflaten, og dermed svekke drivh u seffekten og føre tillavere temperat u r på jorden. Dette kelles en negativ tilbakekoblingfordi det ene motvirker det andre o M edi u m vegetasjon o E ks. O slo y Polart o L av temperat u r o G anske tørt (lite nedbør) o L av l u vtf u ktighet o L ite vegetasjon o E ks. Svalbard y L avtrykksonen over ekvator flytter seg litt mot halvk u len som harsommer. T r o p i s k e o r k aner y F orskjellig navn, samme type orkan y U tvikler seg fra et lite lavtrykk i ekvatorsonen o F lytter seg gjerne vestover med passatvindene o H vis hvvannet er varmere enn 2627 grader fordamper mye vann.Denne vanndampen kondenserer og frigir kondensasjonsvarmesom fyrer opp orkanen. o F or at orkanen skal u tvikle seg videre, er det viktige at det erkraftige l u ftstrømmer i høyden som får l u fta u nna raskere enn l u ft tilføres nedenefra. Dette gir en s u geeffekt som trekker mer f u ktigl u ft opp fra havoverflaten og forsterker orkan u tviklingen. O rkanene følger med passatvindene, og de kan øke i styrke dersomde kommer inn over varmere vann. De dør u t når de kommer overkalde områder hvor de ikke lenger får tilført ny energi. y O ppstår ikek u tenfor 20 grader fra ekvator, pga at vannet ikke er varmnok. y O ppstår 8090 orkaner hvert år. y Kan ha en diameter fra 3001000 km. o I midten er det vindstille og skyfritt. Diameter på 825 km. Det eromgitt av roterende, vertikale skyvegger og sterke vinder. R u ndt øye kan vind hastigheten komme oppi 200300 km/t.  Ø ye beveger seg opptil 60 km/t y O rkansesongen varer fra a u g u st til oktober T o rnad o er y Vanskelige å varsle y Svært lavttrykk nederst i trakten o I nni trakten kan vindhastigheten komme opp i 500 km/t o Diamter på 51500 meter y L ever fra noen sek u nder til maksimalt noen timer y Lu ften beveger seg oppover inne i trakten y A gder, T elemark og østlandet er mest u tsatt i Norge. y I 2001 gjorde en tornado skade for 25 millioner kroner i T inn i T elemark. D et n o rs k e kli maet y Norge ligger i den temperte klimasonen, i vestavindsbelte. y Den nordatlantiske strømmen gir oss et temperert klima K yst kli ma y L ite temperat u rsvingninger pga nærhet til havet y H øy l u ftf u ktighet pga nærhet til havet y M ye nedbør o F rontnedbør o O rografisk nedbør y T emperat u ren blir avgjort av hval u ften og nærheten til havet I nn l ands kli ma y Store temperat u rsvigninger y L av l u ftf u ktighet y M indre nedbør o B ygnedbør o Konvektiv nedbør y T emperat u ren blir avgjort av solstråling K li maendr i nger y F orandringer over en periode på flere ti år y 2030000 år til neste istid G lo ba l o ppvarm i ng y U ten drivh u seffekten ville det vært 33 grader kaldere enn det det er i dag(15 grader) y M er enn 7 milliarder tonn karbondioksid pr år N o en f ø l ger av g lo ba l o ppvarm i ng y M er ekstremvær o Kraftigere vinter, mer regn og større flommer, lengre periode medtørke y I sbreer smelter o H avnivået kan stige y Smelting av permafrost o M inke med 50% til 2050 o Dal og fjellsider blir u tsatt for skred. O ppbløtte jordmasser glirlett u t. Det er allerede et problem i alpene at dette skjer hyppigere. T il ba k e ko b li nger y E ksempel på positiv tilbakekobling o Dersom temperat u ren på jorden stiger og permafrosten tiner, kandet føre til forsterket oppvarming. I permafrosten ligger nemligmye dødt plantemateriale som ikke har råtnet i det kalde klimaet på t u ndraen. Når permafrosten tiner, råtner disse planterestene og da avgir de metan, en meget effektiv klimagass, til atmosfæren.Det vil føre til økt drivh u seffekt og en enda varmere jord, som igjen tiner enda mer av permafrosten, osv.. Dette kalles en positivtilbakekobling fordi det ene forsterker det andre. y E ksempel på negativ tilbakekobling o E n global oppvarming gir også økt fordamping fra havene og mervanndamp i atmosfæren. Vanndampen er en effektiv klimagass, ogøkt fordamping vil k u nne forsterke drivh u seffekten ogoppvarmingen av jorden. A ltså en positiv tilbakekobling. M en det stikk motsatte kan også skje. M er vanndamp i atmosfæren vil føretil mer skyer og mer nedbør. Skyene vil red u sere solstrålingen nedtil jordoverflaten, og dermed svekke drivh u seffekten og føre tillavere temperat u r på jorden. Dette kelles en negativ tilbakekoblingfordi det ene motvirker det andre o M edi u m vegetasjon o E ks. O slo y Polart o L av temperat u r o G anske tørt (lite nedbør) o L av l u vtf u ktighet o L ite vegetasjon o E ks. Svalbard y L avtrykksonen over ekvator flytter seg litt mot halvk u len som harsommer. T r o p i s k e o r k aner y F orskjellig navn, samme type orkan y U tvikler seg fra et lite lavtrykk i ekvatorsonen o F lytter seg gjerne vestover med passatvindene o H vis hvvannet er varmere enn 2627 grader fordamper mye vann.Denne vanndampen kondenserer og frigir kondensasjonsvarmesom fyrer opp orkanen. o F or at orkanen skal u tvikle seg videre, er det viktige at det erkraftige l u ftstrømmer i høyden som får l u fta u nna raskere enn l u ft tilføres nedenefra. Dette gir en s u geeffekt som trekker mer f u ktigl u ft opp fra havoverflaten og forsterker orkan u tviklingen. O rkanene følger med passatvindene, og de kan øke i styrke dersomde kommer inn over varmere vann. De dør u t når de kommer overkalde områder hvor de ikke lenger får tilført ny energi. y O ppstår ikek u tenfor 20 grader fra ekvator, pga at vannet ikke er varmnok. y O ppstår 8090 orkaner hvert år. y Kan ha en diameter fra 3001000 km. o I midten er det vindstille og skyfritt. Diameter på 825 km. Det eromgitt av roterende, vertikale skyvegger og sterke vinder. R u ndt øye kan vind hastigheten komme oppi 200300 km/t.  Ø ye beveger seg opptil 60 km/t y O rkansesongen varer fra a u g u st til oktober T o rnad o er y Vanskelige å varsle y Svært lavttrykk nederst i trakten o I nni trakten kan vindhastigheten komme opp i 500 km/t o Diamter på 51500 meter y L ever fra noen sek u nder til maksimalt noen timer y Lu ften beveger seg oppover inne i trakten y A gder, T elemark og østlandet er mest u tsatt i Norge. y I 2001 gjorde en tornado skade for 25 millioner kroner i T inn i T elemark. D et n o rs k e kli maet y Norge ligger i den temperte klimasonen, i vestavindsbelte. y Den nordatlantiske strømmen gir oss et temperert klima K yst kli ma y L ite temperat u rsvingninger pga nærhet til havet y H øy l u ftf u ktighet pga nærhet til havet y M ye nedbør o F rontnedbør o O rografisk nedbør y T emperat u ren blir avgjort av hval u ften og nærheten til havet I nn l ands kli ma y Store temperat u rsvigninger y L av l u ftf u ktighet y M indre nedbør o B ygnedbør o Konvektiv nedbør y T emperat u ren blir avgjort av solstråling K li maendr i nger y F orandringer over en periode på flere ti år y 2030000 år til neste istid G lo ba l o ppvarm i ng y U ten drivh u seffekten ville det vært 33 grader kaldere enn det det er i dag(15 grader) y M er enn 7 milliarder tonn karbondioksid pr år N o en f ø l ger av g lo ba l o ppvarm i ng y M er ekstremvær o Kraftigere vinter, mer regn og større flommer, lengre periode medtørke y I sbreer smelter o H avnivået kan stige y Smelting av permafrost o M inke med 50% til 2050 o Dal og fjellsider blir u tsatt for skred. O ppbløtte jordmasser glirlett u t. Det er allerede et problem i alpene at dette skjer hyppigere. T il ba k e ko b li nger y E ksempel på positiv tilbakekobling o Dersom temperat u ren på jorden stiger og permafrosten tiner, kandet føre til forsterket oppvarming. I permafrosten ligger nemligmye dødt plantemateriale som ikke har råtnet i det kalde klimaet på t u ndraen. Når permafrosten tiner, råtner disse planterestene og da avgir de metan, en meget effektiv klimagass, til atmosfæren.Det vil føre til økt drivh u seffekt og en enda varmere jord, som igjen tiner enda mer av permafrosten, osv.. Dette kalles en positivtilbakekobling fordi det ene forsterker det andre. y E ksempel på negativ tilbakekobling o E n global oppvarming gir også økt fordamping fra havene og mervanndamp i atmosfæren. Vanndampen er en effektiv klimagass, ogøkt fordamping vil k u nne forsterke drivh u seffekten ogoppvarmingen av jorden. A ltså en positiv tilbakekobling. M en det stikk motsatte kan også skje. M er vanndamp i atmosfæren vil føretil mer skyer og mer nedbør. Skyene vil red u sere solstrålingen nedtil jordoverflaten, og dermed svekke drivh u seffekten og føre tillavere temperat u r på jorden. Dette kelles en negativ tilbakekoblingfordi det ene motvirker det andre o M edi u m vegetasjon o E ks. O slo y Polart o L av temperat u r o G anske tørt (lite nedbør) o L av l u vtf u ktighet o L ite vegetasjon o E ks. Svalbard y L avtrykksonen over ekvator flytter seg litt mot halvk u len som harsommer. T r o p i s k e o r k aner y F orskjellig navn, samme type orkan y U tvikler seg fra et lite lavtrykk i ekvatorsonen o F lytter seg gjerne vestover med passatvindene o H vis hvvannet er varmere enn 2627 grader fordamper mye vann.Denne vanndampen kondenserer og frigir kondensasjonsvarmesom fyrer opp orkanen. o F or at orkanen skal u tvikle seg videre, er det viktige at det erkraftige l u ftstrømmer i høyden som får l u fta u nna raskere enn l u ft tilføres nedenefra. Dette gir en s u geeffekt som trekker mer f u ktigl u ft opp fra havoverflaten og forsterker orkan u tviklingen. O rkanene følger med passatvindene, og de kan øke i styrke dersomde kommer inn over varmere vann. De dør u t når de kommer overkalde områder hvor de ikke lenger får tilført ny energi. y O ppstår ikek u tenfor 20 grader fra ekvator, pga at vannet ikke er varmnok. y O ppstår 8090 orkaner hvert år. y Kan ha en diameter fra 3001000 km. o I midten er det vindstille og skyfritt. Diameter på 825 km. Det eromgitt av roterende, vertikale skyvegger og sterke vinder. R u ndt øye kan vind hastigheten komme oppi 200300 km/t.  Ø ye beveger seg opptil 60 km/t y O rkansesongen varer fra a u g u st til oktober T o rnad o er y Vanskelige å varsle y Svært lavttrykk nederst i trakten o I nni trakten kan vindhastigheten komme opp i 500 km/t o Diamter på 51500 meter y L ever fra noen sek u nder til maksimalt noen timer y Lu ften beveger seg oppover inne i trakten y A gder, T elemark og østlandet er mest u tsatt i Norge. y I 2001 gjorde en tornado skade for 25 millioner kroner i T inn i T elemark. D et n o rs k e kli maet y Norge ligger i den temperte klimasonen, i vestavindsbelte. y Den nordatlantiske strømmen gir oss et temperert klima K yst kli ma y L ite temperat u rsvingninger pga nærhet til havet y H øy l u ftf u ktighet pga nærhet til havet y M ye nedbør o F rontnedbør o O rografisk nedbør y T emperat u ren blir avgjort av hval u ften og nærheten til havet I nn l ands kli ma y Store temperat u rsvigninger y L av l u ftf u ktighet y M indre nedbør o B ygnedbør o Konvektiv nedbør y T emperat u ren blir avgjort av solstråling K li maendr i nger y F orandringer over en periode på flere ti år y 2030000 år til neste istid G lo ba l o ppvarm i ng y U ten drivh u seffekten ville det vært 33 grader kaldere enn det det er i dag(15 grader) y M er enn 7 milliarder tonn karbondioksid pr år N o en f ø l ger av g lo ba l o ppvarm i ng y M er ekstremvær o Kraftigere vinter, mer regn og større flommer, lengre periode medtørke y I sbreer smelter o H avnivået kan stige y Smelting av permafrost o M inke med 50% til 2050 o Dal og fjellsider blir u tsatt for skred. O ppbløtte jordmasser glirlett u t. Det er allerede et problem i alpene at dette skjer hyppigere. T il ba k e ko b li nger y E ksempel på positiv tilbakekobling o Dersom temperat u ren på jorden stiger og permafrosten tiner, kandet føre til forsterket oppvarming. I permafrosten ligger nemligmye dødt plantemateriale som ikke har råtnet i det kalde klimaet på t u ndraen. Når permafrosten tiner, råtner disse planterestene og da avgir de metan, en meget effektiv klimagass, til atmosfæren.Det vil føre til økt drivh u seffekt og en enda varmere jord, som igjen tiner enda mer av permafrosten, osv.. Dette kalles en positivtilbakekobling fordi det ene forsterker det andre. y E ksempel på negativ tilbakekobling o E n global oppvarming gir også økt fordamping fra havene og mervanndamp i atmosfæren. Vanndampen er en effektiv klimagass, ogøkt fordamping vil k u nne forsterke drivh u seffekten ogoppvarmingen av jorden. A ltså en positiv tilbakekobling. M en det stikk motsatte kan også skje. M er vanndamp i atmosfæren vil føretil mer skyer og mer nedbør. Skyene vil red u sere solstrålingen nedtil jordoverflaten, og dermed svekke drivh u seffekten og føre tillavere temperat u r på jorden. Dette kelles en negativ tilbakekoblingfordi det ene motvirker det andre o M edi u m vegetasjon o E ks. O slo y Polart o L av temperat u r o G anske tørt (lite nedbør) o L av l u vtf u ktighet o L ite vegetasjon o E ks. Svalbard y L avtrykksonen over ekvator flytter seg litt mot halvk u len som harsommer. T r o p i s k e o r k aner y F orskjellig navn, samme type orkan y U tvikler seg fra et lite lavtrykk i ekvatorsonen o F lytter seg gjerne vestover med passatvindene o H vis hvvannet er varmere enn 2627 grader fordamper mye vann.Denne vanndampen kondenserer og frigir kondensasjonsvarmesom fyrer opp orkanen. o F or at orkanen skal u tvikle seg videre, er det viktige at det erkraftige l u ftstrømmer i høyden som får l u fta u nna raskere enn l u ft tilføres nedenefra. Dette gir en s u geeffekt som trekker mer f u ktigl u ft opp fra havoverflaten og forsterker orkan u tviklingen. O rkanene følger med passatvindene, og de kan øke i styrke dersomde kommer inn over varmere vann. De dør u t når de kommer overkalde områder hvor de ikke lenger får tilført ny energi. y O ppstår ikek u tenfor 20 grader fra ekvator, pga at vannet ikke er varmnok. y O ppstår 8090 orkaner hvert år. y Kan ha en diameter fra 3001000 km. o I midten er det vindstille og skyfritt. Diameter på 825 km. Det eromgitt av roterende, vertikale skyvegger og sterke vinder. R u ndt øye kan vind hastigheten komme oppi 200300 km/t.  Ø ye beveger seg opptil 60 km/t y O rkansesongen varer fra a u g u st til oktober T o rnad o er y Vanskelige å varsle y Svært lavttrykk nederst i trakten o I nni trakten kan vindhastigheten komme opp i 500 km/t o Diamter på 51500 meter y L ever fra noen sek u nder til maksimalt noen timer y Lu ften beveger seg oppover inne i trakten y A gder, T elemark og østlandet er mest u tsatt i Norge. y I 2001 gjorde en tornado skade for 25 millioner kroner i T inn i T elemark. D et n o rs k e kli maet y Norge ligger i den temperte klimasonen, i vestavindsbelte. y Den nordatlantiske strømmen gir oss et temperert klima K yst kli ma y L ite temperat u rsvingninger pga nærhet til havet y H øy l u ftf u ktighet pga nærhet til havet y M ye nedbør o F rontnedbør o O rografisk nedbør y T emperat u ren blir avgjort av hval u ften og nærheten til havet I nn l ands kli ma y Store temperat u rsvigninger y L av l u ftf u ktighet y M indre nedbør o B ygnedbør o Konvektiv nedbør y T emperat u ren blir avgjort av solstråling K li maendr i nger y F orandringer over en periode på flere ti år y 2030000 år til neste istid G lo ba l o ppvarm i ng y U ten drivh u seffekten ville det vært 33 grader kaldere enn det det er i dag(15 grader) y M er enn 7 milliarder tonn karbondioksid pr år N o en f ø l ger av g lo ba l o ppvarm i ng y M er ekstremvær o Kraftigere vinter, mer regn og større flommer, lengre periode medtørke y I sbreer smelter o H avnivået kan stige y Smelting av permafrost o M inke med 50% til 2050 o Dal og fjellsider blir u tsatt for skred. O ppbløtte jordmasser glirlett u t. Det er allerede et problem i alpene at dette skjer hyppigere. T il ba k e ko b li nger y E ksempel på positiv tilbakekobling o Dersom temperat u ren på jorden stiger og permafrosten tiner, kandet føre til forsterket oppvarming. I permafrosten ligger nemligmye dødt plantemateriale som ikke har råtnet i det kalde klimaet på t u ndraen. Når permafrosten tiner, råtner disse planterestene og da avgir de metan, en meget effektiv klimagass, til atmosfæren.Det vil føre til økt drivh u seffekt og en enda varmere jord, som igjen tiner enda mer av permafrosten, osv.. Dette kalles en positivtilbakekobling fordi det ene forsterker det andre. y E ksempel på negativ tilbakekobling o E n global oppvarming gir også økt fordamping fra havene og mervanndamp i atmosfæren. Vanndampen er en effektiv klimagass, ogøkt fordamping vil k u nne forsterke drivh u seffekten ogoppvarmingen av jorden. A ltså en positiv tilbakekobling. M en det stikk motsatte kan også skje. M er vanndamp i atmosfæren vil føretil mer skyer og mer nedbør. Skyene vil red u sere solstrålingen nedtil jordoverflaten, og dermed svekke drivh u seffekten og føre tillavere temperat u r på jorden. Dette kelles en negativ tilbakekoblingfordi det ene motvirker det andre
  • 14.06.2012
    Skrevet av Elev på Vg2
    det var hjelsom og veldig bra
  • 25.02.2016
    Skrevet av Elev på Vg3
    Rotete og uoversiktelig
  • 13.12.2013
    Skrevet av Elev på Vg3
    sdfdsfdsfdsfsdfdsfdsfssdfds