Immunforsvaret | Sammendrag

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg2
  • Biologi 1
  • 4
  • 5
  • 2157
  • PDF

Immunforsvaret | Sammendrag

Her finner du et sammendrag om immunsystemet. Sammendraget beskriver de viktigste elementene i menneskets immunsystem på en kort og presis måte. Mangler du et overblikk over immunsystemet, så kan dette sammendraget hjelpe med å få en basal forståelse for hva immunsystemet består av. Dokumentet er skrevet som øvelsenotater til en prøve i Biologi 1.

Innhold

Immunitetens mysterier
Kroppens krigere
Det ytre forsvaret
Det indre forsvaret
Hiv og Aids
Vaksinasjon
Forkjølelse og Influensa

Utdrag

Vi har flere forskjellige hvite blodceller i kroppen vår. De to største gruppene er fagocytter og lymfocytter.

De hvite blodcellene som er i stand til å ”spise” celler kalles fagocytter. De utgjør 75% av det totale antall hvite blodceller. Disse dannes og modnes i knokkelmargen. Noen fagocytter beveger seg rundt i kroppen, mens andre ligger fast i lymfeårene. Fagocyttene kan spise både mikroorganismer, ødelagte celler, fremmede celler og utslitte celler fra egen kropp. De skiller altså ikke mellom celler med kjente eller ukjente antigener, slik som lymfocyttene gjør, men mikroorganismer som er dekket med antistoffer blir spist raskere.

Lymfocyttene har spesielle mottakermolekyler kalt reseptorer, som kan kjenne igjen og binde stoffer til overflaten sin. Ved hjelp av reseptorene kan lymfocyttene kjenne igjen antigener og fremmede celler, og feste seg til dem. Når lymfocyttene har bundet seg til en fremmed celle, sender den ut signalstoffer som varsler andre hvite blodceller om inntrengerne. Dermed starter de hvite blodcellene å bekjempe de nye inntrengerne. Måtene fremmedcellene blir bekjempet på kalles immunreaksjoner.

I motsetning til fagocyttene, som ”spiser” fremmedlegemer, produserer lymfocyttene antistoffer. Vi har to typer lymfocytter:

B-lymfocyttene dannes av stamceller som dannes i den røde benmargen. B-lymfocyttene står for produksjon av antistoffer bundet til overflaten av cellemembranen. Hvis det kommer fremmedlegemer inn i kroppen vil B-lymfocyttene reagere på antigenene som sitter på fremmedlegemenes celleoverflate. Når B-lymfocyttene har reagert på antigenene, stimuleres de til celledeling. En type nye celler som blir dannet er plasmaceller. Plasmaceller begynner å produsere og utskille antistoffer mot antigenet. Hver plasmacelle produserer kun et bestemt antistoff. Disse produseres i en fart på ca. 2000 molekyler i sekundet. En annen type celler som dannes under celledelingen er hukommelsesceller, som er i stand til å gjenkjenne dette antigenet, om det skulle trenge inn i kroppen igjen. Antistoffene sprer seg gjennom blodet og vevsvæsken i hele kroppen. Når antistoffene binder seg til antigener, kan bakterien bli ødelagt på flere måter:
- Antistoffene kan få bakteriene til å klumpe seg sammen slik at de blir maktløse.
- Antistoffene kan virke som et ”pålegg” på bakterien, slik at de hvite blodcellene spiser bakterien.
- Antistoffene kan tiltrekke andre proteiner som ødelegger cellemembranen

T-lymfocyttene er den andre hovedgruppen med lymfocytter. De dannes i benmargen og modnes i brisselen. T-lymfocyttene kan kjenne igjen, bind seg til og drepe fremmede celler. De er spesielt effektive mot virus. Når vi får virusinfeksjon, trenger viruset inn i cellene i kroppen. Disse cellene får virusantigen på overflaten. Derfor kan lymfocyttene kjenne igjen og drepe de cellene som har blitt rammet... Kjøp tilgang for å lese mer

Immunforsvaret | Sammendrag

[3]
Brukernes anmeldelser
  • 14.04.2014
    ganske bra skrevet og forklart
  • 06.11.2012
    Skrevet av Elev i 10. klasse
    ganske ganske bra ! tusen takk
  • 10.11.2012
    Skrevet av Elev i 9. klasse
    ganske bra skrevet, tusen takk.