Sammendrag om folkediktningen

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg2
  • Norsk
  • 5
  • 6
  • 1230
  • PDF

Sammendrag om folkediktningen

Sammendrag om folkediktningen, vandrehistorier og eventyr. Sammendraget besvarer spørsmål om blant annet folkediktningen, sagn, eventyr og folkeviser.

Innhold

- Hva er moderne folkediktning? Gi 4 eksempler.
- Når ble folkediktinga til? Og når ble den skrevet ned?
- Hvorfor ble folkediktinga skrevet ned nettopp på dette tidspunktet?
- Hva vil det si at vi snakker om ”typer” i eventyra?
- Hvorfor finnes det mange varianter av både eventyr og folkeviser?
- Hvorfor kan vi kalle eventyra ”Formeltekster”?
- Kjenner du til noen eventyrforfatter?
- Hva skiller folkeeventyrene fra mytene?
- Hva er forskjellen på eventyr og myter?
- Hva slags karakteregenskaper har de personene (helten) som lykkes i eventyrene?
- Hva er stevleik?
- Hva er forskjellen på sagn og eventyr?
- Hva er hamløper, og hva er bytting?
- Hva er ”avisand”?
- Hva er en vandrehistorie?
- Hva er typisk for moderne vandrehistorier?
- Hva er sagnenes funksjon?
- Hva er den største forskjellen på ei folkevise og norrøn litteratur?
- Hva vil det si at ei folkevise var ”episk-lyrisk”?
- Hva slags funksjon hadde folkevisene og eventyra for folk i ”gamle dager”?
- Hvorfor sier vi at folkevisene hadde en sosial funksjon?
- Hva har innholdet i folkevisene til felles med norrøn dikting?

Utdrag

Folkediktninga ble til rundt 1100 -1200-tallet. Da begynte man å samle ned mye av litteraturen. Folkediktninga ble skrevet ned mye senere på 1800-tallet. Under nasjonalromantikken. Viktig med Norsk. Folkesjela = folkediktninga. Viktig å få skrevet den ned. 1800- tallet. Asbjørnsen og Moe begynte å samle inn eventyr.

---

Helten i et eventyr er alltid villig til å møte utfordringer, og har samtidig evnen til å undre seg over og takle det uventede som dukker opp. I eventyrene ender det godt for de som har energi, men som samtidig er tålmodig og hensynsfull, ...

---

I likhet med sagn gjør også vandrehistorier krav til å bli trodd på. Den som forteller vandrehistorien, kan hevde at vedkommende selv (eller en nær slektning eller bekjent) har opplevd det som fortelles. Med jevne mellomrom havner slike vandrehistorier på trykk som ”nyheter” i avisene, selv om de verken er nye eller sanne. En vandrehistorie som på denne måten går sin gang ...

---

Sagnene hadde som funksjon å forklare fenomen, ting og egenskaper som de ikke forstod før i tiden. Da de ikke hadde noen vitenskap som forklarte naturfenomen og lignende. De måtte de lage sine egne forklaringer på hvorfor... Kjøp tilgang for å lese mer

Sammendrag om folkediktningen

[8]
Brukernes anmeldelser
  • 01.12.2010
    Skrevet av Elev på Vg2
    Fullstendig og oversiktlig oppgave. Den er verdt poengene.
  • 28.10.2011
    Skrevet av Elev på Vg2
    Detta kan du, for detta var bra!
  • 28.09.2015
    Skrevet av Elev på Vg3
    bra skreve, ga mye hjelp :)
  • 20.11.2014
    Skrevet av Elev på Vg3
    Flott, denne hjalp meg masse med oppgaven min!