Forsøk 1.2 Flammeprøver og linjespektre | Rapport

- Vgs - Studieforberedende Vg2
- Kjemi 1
- 6
- 6
- 1920
Forsøk 1.2 Flammeprøver og linjespektre | Rapport
Dette er en rapport fra forsøk 1.2 - Flammeprøver og linjespektre, fra "Kjemien Stemmer 1". Forsøksrapporten gir et bra overblikk over hvordan en god rapport i kjemi skal oppbygges.
Hensikten med forsøket var å lære å bruke spektroskop. Samt å se på stoffer når de blir varmet opp og sender ut lys.
Link til forsøket finnes her.
Problemstilling:
- Hvilken flammefarge er karakterisert for hvert av metallene i de udelte saltene?
- Hvilket av metallene har det enkleste linjespekteret?
Innhold
Hensikt og problemstilling
Teori
Hypotese
Utstyrsliste
Reagenser
Fremgangsmåte
Diskusjon
Sikkerhet
Feilkilder
Konklusjon
Kilder
Utdrag
Atomene er bygget opp av protoner og nøytroner, som befinner seg i kjernen og der har de sine faste plasser. Men det vi er ute etter er elektronene. En partikkel ble funnet gjennom et forsøk med elektrolyse i 1833 av Engelskmannen Michael Faraday. Han visste at partikkelen hadde en negativ elektrisk ladning, men partikkelen ble ikke navngitt før på slutten av 1800-tallet. Og siden da har elektronet blitt sett på som den minste negative partikkelen med en masse på 0,0005, som er ingenting i forhold til massen til protonet og nøytronet. Men i utgangspunktet i vitenskapen er elektronet det viktigste, kanskje det viktigste i kjemien.
Men som overnevnt står det om plasseringen til nøytronet og protonet, som altså befinner seg i kjernen. Men derimot har vi den elementære subatomære partikkelen (partikkelen som er mindre enn et atom), som egentlig befinner seg overalt. Man vet rett og slett ikke nøyaktig hvor stor orbitalen er og hvor elektronet befinner seg til enhver tid, fordi man ikke vet om de viktigste og mest sentrale variablene; nettopp om farten og retningen til elektronene. Men vi kan heller sikkert si at vi vet at elektronene beveger seg i ulike avstander eller enklere sagt, energinivåer/skall fra kjernen, og disse avstandene tilsvarer ulike energinivåer med ulike bølgelengder.
Når vi ofte ser fyrverkeri, undrer vi ofte om hvor de vakre fargene kommer fra. Da må vi ha en god forklaring på dette på mikronivå. Da er vi inne på både fysikk, avansert matte og interessant kjemi. Så hvor kommer virkelig disse vakre, nydelige fargene fra?
Teorien bak hvordan disse fargene kommer fra, kan vi takke både Rutherford og Bohr for. Vi kan takke mest Bohr, for hans forskning og som løste mysteriet til Rutherfords planetmodell. Ved å studere hydrogenets atom og dets linjespekter, postulerte han to ting.
Bohr to postulater:
1. I et atom, kan elektronet bare være i visse energinivåer. Og når elektronet er i et slikt energinivå, blir det ikke sendt ut energi. Elektronet kan altså eksistere i mange forskjellige tilstander, uten å sende ut energi. Og i hver av tilstandene har atomet en bestemt energi
2. Når elektronet blir eksitert fra grunntilstanden til et eller flere høyere energitilstand(er), kan elektronet falle fra ett energinivå til et lavere energinivå. Det er ut ifra energiforskjellen det blir sendt ut et energikvant, et foton.
Hans første postulat dreide seg altså om elektronets plass i atomet. Han forestilte seg at elektronet bare kan være i helt bestemte energinivåer, som svarer til bestemte avstander fra kjernen. Og vi sier dermed at energinivåene er kvantifisert. Elektronet kan altså i prinsippet heves til en høyere energitilstand. Det laveste energinivået er... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn