Ex.phil. semesteroppgave om abortdiskusjonen

Utdrag

Innledning
Gjennom årtusener har en rekke filosofer forsøkt å fastslå et svar på hva som er rett og hva som er galt. Gjentatte ganger har de forsøkt å utarbeide etiske systemer og formulere retningslinjer og begreper som kan veilede oss i hvordan vi skal leve, og hvordan finne veien til lykke.
Dydsetikk som etisk teori sentraliserer aktøren, fremfor handlingen. Hvis aktøren besitter dygd, vil han/hun også utføre dydige handlinger – og ved å utføre dydige handlinger, vil individet leve et godt liv. Moderne dydsetikk, også kalt nyaristotelisme, har sine røtter fra antikken – og da nærmere bestemt Aristoteles. Mot slutten av 1900-tallet ble dydsetikken som etisk system på ny trukket fram. Til tross for at dydsetikken også opererer mye med begrepet «lykke», preferer dydsetikken dygd – og ble derfor stående som konkurrent til de dominerende handlingsorienterte teoriene: utilitarismen og deontologien. Særegent for dydsetikken står begrepet eudaimonia, som stammer fra det greske uttrykket «velsignet med en god ånd» - som i gresk forstand betød «å bli belønnet av skjebnen», men i moderne kontekst overensstemmer med begreper som «det gode liv» eller lykke. (Rabbås, 2011, 227)
I denne oppgaven skal jeg innledende gjøre en kort utgreiing av Aristoteles dygdsetikk, for å så fremlegge Rosalind Hursthouse perspektiv på abort, slik det formuleres i «Dydsetikk og abort» for å så drøfte hennes syn satt opp imot perspektiver fra Peter Singers artikkel: «Å ta liv. Embryoet og fosteret»... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn