Ernæring og helse | Sammendrag
- Vgs - Studieforberedende Vg1
- Naturfag
- 6
- 20
- 6741
Ernæring og helse | Sammendrag
Her finner du et sammendrag av kapittelet Ernæring og helse, fra boka Senit, VG1. Sammendraget inneholder de viktigste punktene i dette kapittelet, og gir en grunnleggende oppsummering. Dermed kan du bl.a. bruke dette sammendraget hvis du skal øve til prøve. Her kan du bl.a. lese om næringsstoffer, kjemiske bindinger, organisk kjemi, vitaminer, fordøyelsen og omsetningen av næringsstoffene.
Innhold
4.1 NÆRINGSSTOFFER
4.2 KJEMISKE BINDINGER
4.3 ORGANISK KJEMI
4.4 VITAMINER
4.5 FORDØYELSE, TRANSPORT OG OMSETNING AV NÆRINGSSTOFFER
4.6 KOSMETISKE PRODUKTER
Utdrag
Et atom har syv elektroner i ytterste skall vil prøve å ta til seg et elektron. Hvis atomet klarer dette, vil atomet bli et negativt ladd ion, fordi det er flere elektroner enn protoner.(Cl-)
Et atom som har ett elektron i ytterste skall gir det fra seg. Det vil da bli et positivt ladd ion, fordi det har flere positive partikler enn negative. (Na+)
Positive og negative ioner har en tiltrekningskraft på hverandre, det vil da si at Cl- og Na+ har en tiltrekningskraft på hverandre. Denne forbindelsen de lager da, kalles en ionebinding. Det er salter eller ionforbindelser som dannes på denne måten.
Det kan overføres flere enn ett elektron til/fra hverandre.
Ionebindinger er bindinger mellom ioner med motsatte ladninger. Ionene dannes ved elektronoverføring mellom atomene.
I salter for eksempel Natriumklorid er hvert ion omgitt av det motsatte ionet. Altså 6 ioner. Ionene med motsatt ladning tiltrekker hverandre, mens ioner med samme ladning frastøter hverandre.
...
Hydrogenatomet trenger bare to elektroner i ytterste skall, for å få det fullt, det mangler da bare ett elektron. Hvis to hydrogenatomer slå seg sammen og deler på de to elektronene de har, har begge fullt (2) ytterste skall. Elektronene som går rundt atomene blir trukket mot den positive kjernen, den positive kjernen sørger for at elektronene holder seg i sin bane rundt atomet. Når de er mellom de to positive kjerene bruker det lengst tid, fordi her er tiltrekningskraften størst. Kjernene trekkes mot det negative området mellom dem, men de frastøter seg samtidig fra hverandre. Det nye molekylet holdes ”i ballanse” mellom en frastøtningskraft og en tiltrekningskraft.
Man kan også gjøre det samme men Karbon atomet, det har fire elektroner i ytterste skall. Det kan binde seg sammen med fire hydrogenatomer, danner fire elektronpar. Når atomer deler elektroner, kaller vi det en elektronparbindning. Plass til fire elektronparbindinger fire streker i en strekformel. Når atomer deler på et elektronpar (en elektronparbinding) er det er enkeltbinding, deler de på to elektronpar er det en dobbelbinding, og når de deler på tre elektronpar er det er trippebinding.
...
POLYSAKKARIDER
- Eks: stivelse, glykogen, cellulose
- Forgreinede eller rette
- Ikke søtt
Stivelse:
- Produsert av grønne planter (glukose fra fotosyntese stivelse)
- Stivelse spalter i fordøyelseskanalen om til disakkarider og monosakkarider.
- Pattedyr (mennesker også) lagrer glukose i kroppen om til glykogen, og når vi trenger energi gjør vi det om til glukose igjen.
Cellulose
- Lange ugreinede kjeder med sukkerenheter
- Menneskene kan ikke bryte ned disse, og utnytte den lagrede energien, i motsetning til dyr som spise gress, de får hjelp av bakterier til å bryte det ned.
- Bra å spise ting med cellulose, det stimulere og renser muskelarbeidet i tarmen. Bra ikke tarmproblemer/unngå andre sykdommer.
...
Mineralstoffene: de andre stoffene det er lite av i maten, men de er likevel livsviktige. Eks. Fosfor (P), kalsium (Ca) og jern (F). Mineralstoffene er bundet til andre grunnstoffer (organiske molekyler eller salter), for å få... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
