Den globale befolkningssituasjonen

Utdrag

Befolkningspolitikk:
Befolkningspolitikk er tiltak som myndighetene i et land iverksetter for å påvirke befolkningsutviklingen. Tiltak med sikte på å begrense fødselstallene kalles antinatalistisk politikk. Best kjent er den strenge befolkningspolitikken som er blitt først i Kina siden 1970-årene. Fra 1966 til 1980 sank fødselsraten i Kina fra 26 promille til 16 promille. Likevel ble politikken ytterligere skjerpet med innføring av ”ettbarnspolitikken”. Familier som får mer enn ett barn, blir straffet økonomisk. Tradisjonelt har det vært viktig å få en gutt, og ettbarnspolitikken har ført til at barn har blitt holdt skjult for myndighetene, og at jentebarn er blitt vanskjøttet og endatil drept. Tallet på aborter er svært høyt i Kina, og det er jenter som velges bort. Det fødes i dag nesten 20 % flere gutter enn jenter totalt i Kina. Det fører til at landet får et mannsoverskudd, men det normalt i en befolkning er overskudd av kvinner. I de fleste u-land der det ennå er høye fødselsrater, arbeider myndighetene med å informere og legge forholdene til rette for familieplanlegging. I særlig grad er utdanning, spesielt for jenter, den beste veien til lavere fødselstall. Den demografiske overgangen forteller også at økonomisk utvikling kanskje er det viktigste prevensjonsmiddelet. En motsatt type befolkningspolitikk er å oppmuntre til flere fødsler, såkalt pronatalitisk politikk. I noen tilfeller har dette kunnet kopler til økonomiske eller til militærpolitiske hensikter. Men mest aktuelt er dette for vestlige i-land som i dag opplever lave fødselstall og en befolkning som blir eldre. I Norge har samlet fruktbarhetstall vært lavere enn reproduksjonsnivået siden 1975. Ved å gi støtte til barnefamiliene ønsker myndighetene å stimulere til høyere fødselstall. Virkemidlene er for eksempel billigere barnehageplasser, kontaktstøtte, barnetrygd og skattefradrag for omsorg av barn... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn