Demografi i Norge og Verden

Oppgave i geografi som omhandler demografi som er befolkningslære.
Oppgaven ser på demografien i Norge sammenlignet med resten av verden og ser blant annet på størrelse og fordeling av en befolkning innenfor et gitt geografisk område i tillegg til sammensetning etter alder, kjønn og ekteskapelig stilling. Oppgaven forklarer ogse den demografiske overgangsmodellen.

Lærers kommentar

Vurderingen er i en tabell på slutten av dokumentet.

Elevens kommentar

Jeg følte at besvarelsen min har dekket alle kriteriene for 5/6 over. I besvarelsen var det noen steder for jeg valgte ikke å gå nærmere inn på ting, som f.eks definisjon av ordet globalisering som i utgangspunktet er et stort begrep. Men siden jeg har skrevet veldig mye om dette i min samfunnsfag innlevering valgte jeg å definere det kort og presist. På min samfunnsfag besvarelsen var det også drøfting om bakgrunn for fattigdom samt muligheter verden har til å utjevne ulikhetene. Derfor valgte jeg ikke å gå like dyp inn i det her som jeg har gjort i samfunnsfag. I tillegg har jeg prøvd å finne ut noe geografiske grunner i og med at det er en geografi innlevering. Men fant ut at økonomi og fattigdom handler i stor grad om samfunnsfag.

Innhold

Demografi
Vurderingsskjema

Utdrag

Demografi betyr befolkningslære, det handler om størrelse og fordeling av en befolkning innenfor et gitt geografisk område, og sammensetning etter alder, kjønn og ekteskapelig stilling. Demografene har laget en demografisk overgangsmodell for å kunne lettere definere hvordan befolkningsutvikling er i verdenslandene. Denne demografiske overgangsmodellen er delt inn i fem faser med hensyn til forholdet mellom fødselsrate og dødsrate. Norge kom inn en ny fase i den demografiske overgangsmodellen etter 1930-tallet. Da kom Norge inn i fasen 4 med forholdsvis lav dødsraten og fødselsraten. Men deretter opplever både Norge og mange andre en skyhøy dødsraten i landet sitt som et følge av involvering i den andre verdenskrigen. Under den andre verdenskrig var det faktisk en negativ befolkningsvekst siden dødsraten steg veldig, samtidig som fødselsraten holdt på omtrent det samme nivået. Men rett etter krigen derimot kom Norge inn i en periode med en stigende fødselsrate eller babyboom om du vil, enten av den grunnen at alle i Norge feiret for at krigen var over, eller det at nordmenn ville bygge seg opp forteste mulig etter krigen. Forandring i fødselsraten må også sees i sammenheng med oppbygging av velferdsstaten årene etter krigen.

Tabellen under viser at antall levendefødte i Norge fra 1960-tallet helt til 1975 tallet har vært ganske høy med små svingninger. Ut ifra tabellen ser man også at fra rundt 1972 begynte antall fødte virkelig å få en nedstigende kurve, tallet sank helt til 1976 tallet hvor Norge nådd et bunnpunkt i fødselsraten. Dette har trolig en sammenheng med en kvinnefrigjøringskamp på 1970-tallet. Perioden fra etter krigen og fram til 1970-tallet kalles også for ”husmorperioden”, hvor kvinner stort sett fortsatte å være husmor i hjemmene. Men på 1970-tallet begynte kvinnefrigjøringen i Norge, og det endte med likestillingsloven på 1978 :... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn