Bioteknologi innlevering

Utdrag

7.1 - Den genetiske koden:

Arvestoffet:
Alle organismer er bygd opp av celler. Noen livsformer, for eksempel bakterier, består av bare en enkelt celle. Større organismer består av mange celler; menneskekroppen består av mange milliarder celler. I hver celle finnes det en komplett oppskrift på hva som skal skje i cellen, hvilke stoffer som skal lages, hvor mye og når det skal skje. Når cellen deler seg, får de nye cellene med seg nøyaktig samme oppskrift. Oppskriften er ”nedtegnet” i store molekyler som kopieres når cellen deler seg., slik at hver av de nye cellene får med seg en kopi av oppskriften. De store molekylene kaller vi arvestoffet. Arvestoffet i en celle inneholder ikke bare oppskriften på hva som skal skje i denne cellen, men også oppskriftene for alle de andre celletypene som er en del av samme organisme. I for eksempel en hudcelle i ansiktet finner vi også all den informasjonen som trengs i de andre celletypene vi har i kroppen, og for at disse cellene skal fungere sammen i organer og som en hel menneskekropp. Noen celler bruker bare den delen av oppskriften som trengs for å fungere som hudcelle, men andre bruker bare oppskriften som er nødvendig for eksempel i en hjernecelle.

Arvestoffer i cellen har følgende egenskaper og funksjoner:
1. Det styrer utviklingen og aktivitetene i cellen.
2. Det kopierer seg selv når cellen deler seg.
3. Det inneholder all informasjon som treng for at hele organismen skal kunne utvikle seg og fungere som en helhet.

DNA-molekylet:
Arvestoffet heter DNA. Det er bygd opp av enkle byggeklosser. Byggeklossene er en sukkergruppe, en fosfatgruppe og fire baser: adenin(A), cytosin(C), guanin(G)og tymin (T). Litt forenklet kan vi si at DNA ser ut som en stige. Sukkergruppen og fosfatgruppen er koblet sammen om hverandre i lange sukkerfosfatkjeder og utgjør beina til stigen. To og to baser utgjør trinnene i stigen. Basene er bundet til hverandre i midten. A er alltid bundet til T, G er alltid bundet til C. DNA-stigen er vridd og danner en sprial. Den ligner altså en vindeltrapp. DNA er en forkortelse fir den engelske betegnelsen ”deoksyribonucleic acid”, på norsk deoksyribonukleinsyre. Nuklein og nucleic kommer av ”nucleus” som betyr kjerne.

Basene danner forbindelsene mellom de to DNA-trådene. A på den ene tråden er alltid bundet til T på den andre tråden. G er alltid bundet til C.

Proteinenes rolle:
Ved alle prosesser i en celle spiller proteiner en sentral rolle. De ulike strukturene i en celle får sin bestemte form og virkemåte takket være bestemte proteiner. For nesten alle kjemiske reaksjoner som foregår i en celle, er det egne enzymer som styrer reaksjonene. Enzymer er proteiner. Naboceller i kroppen vår kommuniserer med hverandre ved hjelp av signalstoffer. Mange av disse signalstoffene er proteiner. Mange hormoner, som spiller en viktig rolle i reguleringen og utviklingen både hos planter, dyr og mennesker, er også proteiner. Alt som skal skje i en celle, og ofte også hva som skal skje andre steder i organismen, kan i stor grad styres ved å lage de rette proteinene! I hver enkelt celle er all den informasjon som trengt for å lage de rette proteinene, samlet i cellens DNA... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn