Analyse av "Prinsessen på erten"

Utdrag

Analyse av ”Prinsessen på erten” skrevet av H.C. Andersen
H. C. Andersen (1805-1875) vokste opp i fattige kår i Odense og fikk kun sporadisk skolegang. Han rakk å skrive flere romaner, selvbiografier, reiseskildringer, tekster for scenen, og over 900 dikt før han ga ut de første 4 eventyrene i et hefte i 1835, deriblant ” Prinsessen på erten”. Samme år ga han også ut romanen ”Improvisatoren” som regnes for å være hans store debut som forfatter. Først flere år senere fikk han sitt gjennombrudd som omreisende eventyrforteller med magisk fortellerstemme, og som han selv uttrykte; ”først ved min læsning kom mine digtninger i den rette belysning.”
H.C. Andersens diktning var påvirket av romantikken og nasjonalromantikken hvor diktning skulle skapes ut ifra følelser, fantasi og opplevelser, med natur og folkeliv i høysete. H.C. Andersen viser også i eventyrene hvordan intuisjon, anelse og fantasi inspirerte hans geniale dikterevne. Hans frie folkelige språk og personlige stil var særegent og banebrytende. Enkelte av hans eventyr skal ha hatt kilder fra folkeeventyr og historier han selv hadde hørt, der iblant ”Prinsessen på erten”.

Eventyrets ytre komposisjon består av en kort innledning og avslutning. Hoveddelen består av 7 små avsnitt, to på kun en linje. Den indre komposisjonen består i en konflikt som handlingen bygger seg opp rundt; Hvordan finne en ekte prinsesse? Innledningen bekrefter konflikten med prinsen kan ikke se utvendig om prinsessene er ekte. Med dronningens ertetest øyner vi en løsning på konflikten og med prinsessens svar neste morgen avklares konflikten... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn