Analyse av Pakkis

Utdrag

Boken «Pakkis» er skrevet av Khalid Hussain, og ble gitt ut i 1986 av Tiden Norsk Forlag. Boka handler om 15 år gamle Sajjad som har bodd i Oslo siden han var fire år. Han sliter med å finne sin identitet. Skal han følge pakistansk kultur og lov som han gjør når han er hjemme eller være en vanlig norsktalende skoleelev som resten av det norske samfunnet? Han lever mellom to kulturer, ute er han norsk ungdom, men hjemme må han oppføre seg som en pakistansk gutt og adlyde sin far. Han sliter med å være både norsk og pakistansk uten å egentlig lykkes med noen av dem.
Som treåring reiste familien til Norge fra hjemlandet Pakistan, og med på flyttelasset var Sajjad. Han har vokst opp lik alle andre norske gutter, og i det han blir eldre kommer blir han dratt inn i en verden der han blir revet i stykker. Han blir trukket mot to forskjellige sider, og befinner seg i mellom en vestlig, norsk kultur og den pakistanske kulturen. Ikke har han noe særlig lyst til å gifte seg med en pakistansk kone som 17åring, og heller ikke er han villig til å stikke av fra sine foreldre. Det hele ender med at foreldrene blir utrolig lei av hans oppførsel, og vurderer å sende ham til Pakistan. Og da han får inntrykk av at rasisme er noe som er ganske vanlig i Norge, vurderer han å flytte til foreldrenes hjemland. Men noe i ham sier nei til begge sider, og det hele ender med at han ikke får bestemt seg.
Virkemidler i romanen
Synsvinkelen i «Pakkis» er autoral og det er blitt brukt en allvitende forteller. Det vil si at handlingen blir fortalt på en måte der vi får inntrykk av at fortelleren både ser og vet absolutt... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn