3 cases i arverett | Caserapport

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg2
  • Rettslære 1
  • 6
  • 25
  • 7007
  • PDF

3 cases i arverett | Caserapport

Her har du en oppgave i Rettslære 1 om arverett. Oppgaven tar for seg 3 ulikes cases, og dekker derved hele spekteret innenfor arveretten. Hver case starter med å presentere de involverte partene og rettsspørsmålet. Følgende legges de aktuelle lovene frem, og deretter drøftes den gjeldende tvisten. Oppgaven fungerer fint som hjelp til å løse og diskutere tvister i forbindelse med arverett.

Innhold

Case A: 3
Parter/ involverte i casen: 3
Sammendrag: 3
Rettsspørsmål: 3
Relevante lover/ lovhjemmel: 3
Drøfting: 6
Konklusjon: 12
Case B 13
Parter/ involverte i casen: 13
Sammendrag: 13
Rettsspørsmål: 13
Relevante lover/ lovhjemmel: 13
Drøfting: 15
Konklusjon: 20
Case C 20
Parter/ involverte i casen: 20
Sammendrag: 20
Rettsspørsmål: 21
Relevante lover/ lovhjemmel: 21
Drøfting: 21
Konklusjon: 24

Utdrag

Case A:
Parter/ involverte i casen:
• Gudrun – ektefelle til Reidar, mor til Bf1 og Bf2
• Reidar – ektefelle til Gudrun, far til Bf1, Bf2 og Bær
• Barn felles 1 (Bf1) – barnet til Gudrun og Reidar, søsken til Bf2 og halvsøsken til Bsær.
• Barn felles 2 (Bf2) – barnet til Gudrun og Reidar, søsken til Bf1 og halvsøsken til Bsær.
• Særkullsbarn (Bsær) – sønn til Reidar og kvinne fra tidligere samboerskap, halvsøsken til Bf1 og Bf2.
• Mor til særkullsbarn (Msær) – moren til Bsær. Tidligere i et samboerskap med avdøde Reidar.

Sammendrag:
Ekteparet Gudrun og avdøde Reidar eide kr 1 400 000 da Reidar døde. Paret hadde to barn sammen, og Reidar hadde en sønn fra tidligere samboerforhold. Det har blitt bestemt at arven skal skiftes og deles ut til arvelaterens arvinger.

Rettsspørsmål:
Arvelaterens arvinger ønsker å vite hvordan arven skal deles hvis det skal skiftes? Hvem får hva av dødsboet?

Relevante lover/ lovhjemmel:
• Arveloven § 1 – første arveklasse – livsarvingene:
«Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.
Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III.»

...

Case B
Parter/ involverte i casen:
• Gudrun – ektefelle til Reidar, mor til Bf1 og Bf2
• Reidar – ektefelle til Gudrun, far til Bf1, Bf2 og Bsær
• Barn felles 1 (Bf1) – barnet til Gudrun og Reidar, søsken til Bf2 og halvsøsken til Bsær.
• Barn felles 2 (Bf2) – barnet til Gudrun og Reidar, søsken til Bf1 og halvsøsken til Bsær.
• Særkullsbarn (Bsær) – sønn til Reidar og kvinne fra tidligere samboerskap, halvsøsken til Bf1 og Bf2.
• Mor til særkullsbarn (Msær) – moren til Bsær. Tidligere i et samboerskap med avdøde Reidar.

Sammendrag:
Ekteparet Gudrun og Reidar eide kr 1 400 000,- da ektemannen Reidar døde. Paret hadde to barn sammen, men Reidar hadde også et særkullsbarn fra et tidligere samboerskap. Gudrun ønsker å sitte i uskifte.
Rettsspørsmål:
Gudrun ønsker å sitte i uskiftet av arven, i hvilken grad har hun hjemmel til å sitte i uskifte?

Relevante lover/ lovhjemmel:
• Arveloven § 9 – Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo:
«Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskiftet med førsteavdødes andre arvingar etter loven.
Tilsvarende rett har attlevande ektemake nmed omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt (jfr lov om ekteskap § 43) eller når arvingane gir samtykke. Nyttar ektemaken denne retten, høyrar også hans eiga særeiga har grunnlag i påbod av givar eller arvelatar.

...

Case C
Parter/ involverte i casen:
• Gudrun – ektefelle til Reidar, mor til Bf1 og Bf2
• Reidar – ektefelle til Gudrun, far til Bf1, Bf2 og Bsær
• Barn felles 1 (Bf1) – barnet til Gudrun og Reidar, søsken til Bf2 og halvsøsken til Bsær.
• Barn felles 2 (Bf2) – barnet til Gudrun og Reidar, søsken til Bf1 og halvsøsken til Bsær.
• Særkullsbarn (Bsær) – sønn til Reidar og kvinne fra tidligere samboerskap, halvsøsken til Bf1 og Bf2.
• Mor til særkullsbarn (Msær) – moren til Bsær. Tidligere i et samboerskap med avdøde Reidar.

Sammendrag:
Ekteparet Gudrun og Reidar eide kr 1 400 000 da Reidar døde. Gudrun sitter i uskifte ovenfor felleseiet – (minus) særkullsbarnet til Reidar sin rettmessige arv som har blitt skiftet, jf. Arveloven § 10. Som tilsvarte kr 113 242,67. Det vil si at Gudrun sitter i uskifte ovenfor kr 1 286 757,33. Hun gir kr 100 000 i gave til Kirkens Bymisjon.
Rettsspørsmål:
Har Gudrun rett til å gi bort kr 100 000 til Kirkens Bymisjon? Står denne gaven i urimelighet i forhold til formuen etter norsk lov, jf. Arveloven § 19(1)?

Relevante lover/ lovhjemmel:
• Arveloven § 18 –
”Attlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over alt som høyrer til buet, med dei atterhald som særskilt er fastsette.
I testament kan attlevande rå over ein så stor part av buet som skal gå til hans eigne arvingar når han døyr (jfr. § 26), så langt det ikkje strider mot reglane om pliktdel. Med dei same atterhald kan han i testamentet rå over bestemte eignelottar som ikkje førstavdøde særskilt har ført inn i buet.”... Kjøp tilgang for å lese mer

3 cases i arverett | Caserapport

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.