Forsøk 3.1 Å lage «Slime» | Rapport

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg2
  • Kjemi 1
  • 6
  • 10
  • 1579
  • PDF

Forsøk 3.1 Å lage «Slime» | Rapport

Dette er en rapport fra forsøk 3.1 - Å lage «Slime», fra "Kjemien Stemmer 1". Forsøksrapporten gir et bra overblikk over hvordan en god rapport i kjemi skal oppbygges. Rapporten inneholder en grundig teoridel om forskjellige typer kjemiske bindinger, og forklarer forskjellen mellom disse bindinger med noen konkrete eksempler og figurer.

Link til forsøket finnes her.

Problemstilling:
Hvordan kan vi bestemme egenskapene til Slime ut fra strukturen?

Innhold

Problemstilling
Teori
Hypotese
Utstyr
Fremgangsmåte
Resultat og spørsmål
Tilleggsspørsmål
Konklusjon
Feilkilder
Kilder

Utdrag

Kovalente bindinger:
I dette forsøket skal vi se nærmere på bindinger i molekyler (atomer fra to ikke-metaller), såkalte kovalente bindinger. Kovalente bindinger kalles også elektronparbindinger. En viktig forutsetning for disse bindingene er at elektronene vil til en vær tid opptre i par. Disse parene kaller vi elektronpar. Dersom atomer fra to ikke-metaller binder seg sammen, vil atomene danne et eller flere elektronpar. O2 er et eksempel på en kovalent binding. For å illustrere bindingene bruker vi strukturformelen og elektronprikkmodellen. Merk deg at vi viser kun ytterelektronene i slike modeller. Vi kaller det felles elektronparet for bindingselektroner. De elektronparene som ikke inngår i bindingen blir kalt ledige elektronpar.
Vi skiller mellom enkelt binding, dobbeltbinding og trippelbinding. Hvis vi skulle skrevet dette på strukturform hadde vi brukt henholdsvis en, to og tre streker, hvor en strek representerer elektronbindingene molekylet har. Jo flere bindinger den kovalente bindingen har, desto sterkere binding har man. ”Sterkere binding” betyr at det kreves mer energi for å bryte disse bindingene.

Polare og upolare kovalente bindinger:Polare og upolare kovalente bindinger
Dersom vi tenker oss at vi har to ulike atomer i en kovalent binding, vil atomkjernen til atomene trekke forskjellig på bindingselektronene. I en kovalent binding har elektronegativitet en sentral plass. Elektronnegativitet er et mål som viser hvor stor evne et atom har til å trekke på bindingselektronene i en kovalent binding. Elektronparet vil være mer forskjøvet mot det atomet som har størst elektronnegativitet
Det atomet som trekker mest på bindingselektronene vil få en svak negativ ladning, mens det andre atomet vi få en svak positiv ladning. Vi bruker den greske delta-bokstaven med pluss (+) for å indikere positiv ladning og delta-minus (-) – for å vise at et atom har negativ ladning. Vi har en polar kovalent binding når to atomer trekker med en ulik grad på bindingselektronene.
En kovalent binding hvor atomene er like, trekker de like mye på bindingselektronene. Disse bindingene kaller vi for upolare kovalente bindinger. Elektronnegativiteten kan fortelle oss hvilken binding vi har mellom to atomer. Vi kan illustrere dette... Kjøp tilgang for å lese mer

Forsøk 3.1 Å lage «Slime» | Rapport

[3]
Brukernes anmeldelser
  • 20.10.2011
    Skrevet av Elev på Vg2
    Gode forklaringer, men litt rotete. Hadde vært bedre med under overskrifter, men ellers en veldig grei rapport!
  • 15.09.2012
    Skrevet av Elev på Vg2
    ----------------------------------------------------- dårlig
  • 10.10.2011
    Skrevet av Elev på Vg2
    Helt grei stil, litt rotete!