1984

I denne veiledningen får du hjelp til å analysere romanen Nineteen Eighty-Four av George Orwell. I tillegg til hjelp med selve analysen finner du et handlingsreferat av romanen. Du finner også momenter som vil kunne hjelpe deg til å sette tingene i perspektiv.

Denne veiledningen er basert på Penguin Books-utgaven av romanen fra 2008.

Presentasjon av 1984

Tittel: Nineteen Eighty-Four (1949)
Forfatter: George Orwell
Sjanger: Roman

Eric Arthur Blair (1903-1950) er en av de mest berømte britiske forfattere fra det 20. århundre. Han er mest kjent under forfatternavnet sitt, George Orwell.

Orwells liv førte ham vidt omkring. Han var en del av ordensmakten i Burma, dagens Myanmar. Han deltok i den spanske borgerkrigen der han for øvrig ble hardt såret, og han utførte mye journalistisk arbeid under 2. verdenskrig. I sine siste leveår led Orwell av dårlig helse, og i 1950 døde han av tuberkulose.

Orwells verk spenner over mange forskjellige sjangere, men han er særlig berømt for sine skjønnlitterære tekster, som ofte har sterke politiske overtoner. Mange betrakter fremtidsromanen Nineteen Eighty-Four som hans hovedverk. Den skremmende skildringen av et totalitært overvåkningssamfunn som vi finner i verket, inspirerer den dag i dag til sammenligninger med den politiske virkelighet i enkelte land.

Utdrag

Big Brother

Big Brother is a key symbol in Nineteen Eighty-Four. He shows up in various ways throughout the story, even though we never meet him in person and it is doubtful whether he actually exists.

Big Brother is a symbol of the Party and its complete control of the people. In the minds of the citizens, he is often associated with positive qualities. He appears as protector, always appearing as a reassuring figure at the end of Hate videos or news about war, promising safety from the states’ enemies. We see a clear example of this in the beginning of the book, when the employees at the Ministry of Truth react to his appearance on-screen:

…drawing a deep sigh of relief from everybody, the hostile figure melted into the face of Big Brother, black-haired, black-moustachio’d, full of power and mysterious calm […] Nobody heard what Big Brother was saying. It was merely a few words of encouragement […] restoring confidence by the fact of being spoken. (p. 18)